Raabjørn Speiler Draugheimens Skodde

Langt?der borte I mørket
Gjennom tretopper der månelys driver
Langt?der borte I all tåke
Inn gjennom min sjel den sorte angst river

På de mosegrodde steiner de seg viser
Når nattemørket har senket seg over
Ekkoene?fra deres grufulle jamring
Endeløst?du kan høre

I horisonten langt vekk
Skimtes den sigende skodde
Horder av ild rider månelyset I flokk
Ved daggry de samles ved en bortgjemt odde

Den iskalde snoen
Har kommet
Denne gang
I evig fokk